KvIP barn og unge

KvIP barn og unge er et aktivt læringsnettverk av akuttenheter i psykisk helsevern for barn og unge i Norge

KvIP står for Kvalitet i Institusjonsbehandling i Psykisk helsevern. KvIP Barn og unge er et læringsnettverk av 13 barne- og ungdomspsykiatriske akuttavdelinger i Norge. Vi benytter en prosessorientert kvalitetsforbedringsmetodikk for å sikre at akutthelsetjenesten gir best mulig behandling, både juridisk, faglig og etisk.

Nettverket ledes av psykologspesialist Kari Lorentzen ved Avdeling for forskning og utvikling (FOU) i Divisjon psykisk helsevern ved Akershus Universitetssykehus. Arbeidet i nettverket finaniseres for det meste av de deltakende enhetene selv, mens ledelsen og deler av kostnadene ved samlingene finansieres av Akuttnettverket.

Metoden som brukes i læringsnettverket

I KvIP benytter vi en prosessorientert kvalitetsforbedringsmetodikk (illustrert under), kombinert med læringsnettverk. Vi arbeider sammen i et læringsnettverk hvor ansatte og brukerrepresentanter, drøfter noen av de utfordringene vi møter i den daglige driften. I prosessen drøfter og deler vi forslag til løsninger på de utfordringene vi møter.

KvIP modellen arbeider etter de kvalitetskrav som er angitt i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i helsetjenesten som krever at helsetjenestene skal

  • Være virkningsfulle
  • Være trygge og sikre
  • Involvere brukerne
  • Være samordnet og preget av kontinuitet
  • Utnytte ressursene på en god måte
  • Være tilgjengelige og rettferdig fordelte

Kvalitetsforbedringsmetodikken her illustrert av Kunnskapssenteret er rammen for arbeidet vårt. Vi arbeider sammen i en årlig syklus.

Temaene vi arbeider med har vi fordelt på syv områder:

  1. Miljø og fasiliteter
  2. Bemanning og opplæring
  3. Innleggelse og utskriving
  4. Behandling og omsorg
  5. Informasjon, samtykke og taushetsplikt
  6. Rettigheter og lovverket
  7. Klinisk virksomhetsstyring

Innefor disse områdene har vi funnet frem til lover, forskrifter og retningslinjer som gjelder for oss. Vi bruker også kvalitetskriterier som vi er enige om er den beste praksisen i feltet.

I den årlige syklusen foretar først enheten en selvevaluering om den oppfyller kravene i standardsettet helt, delvis eller ikke. Deretter arrangeres det et dagsbesøk fra et team bestående av kolleger fra andre helseforetak og brukerrepresentanter. Dette teamet vurderer enheten etter samme standardsett.  Enhetene besøker hverandre etter en oppsatt plan. Pasienter, pårørende, ledelse og ansatte gir feedback til besøkstemaet. Resultatet beskrives i en besøksrapport enhetene benytter i oppdatering av sine handlingsplaner for videre kvalitetsforbedringsarbeid. 

Hele prosessen (hvor alle enhetene både gjennomfører selvevaluering og tar imot besøk) tar ett år og bidrar til utførlig refleksjon på praksis. Beskrivelse av hva enheten har oppnådd, og hva som eventuelt har hindret enheten fra å oppnå målene som er satt, vurderes i forbindelse med neste års kollegabesøk.

Standardsettet oppdateres årlig. Annet hvert år kan enhetene velge at besøksteamet fordyper seg i to eller flere av de syv funksjonsområdene, slik at man på den måten kan gå dypere inn i enkelte problemstillinger.